Skoleavslutninger kan være en glede. Noen ganger kan det også gjøre vondt.

I dag var
det skoleavslutning for 7. klasse. Barn
som nærmest ved et trylleslag er blitt ungdommer.
Stolte foreldre og lærere. Rørt til tårer over sine håpefulle.

Orkester,
sang, teater

Ungdommene
viser seg frem med alle sine talenter. De kan så mye. De har regi og
legger løpet videre. Full fart videre i et liv fullt av utfordringer og muligheter.

Vesla er
også der

Hun følger
med, klapper og heier på medelevene. Sitter på fanget til mamma – det er tross
alt tryggest med så mange mennesker i salen. Ungdom i alder, men barn i tanke,
ord og gjerning.

Mine øyne er
også våte

Gråten
ligger klar.

Vondt er det
å vite at det disse elevene viser fram aldri vil bli en del av Veslas
repertoar.

Varmt er det
å oppleve medelevenes omtanke og inkludering.

Vemodet er
overveldende der Vesla står igjen i
veiskillet idet medelevene med all sin ungdomskraft trer inn i mulighetene og framtiden.
Vesla tar farvel og ønsker lykke til.

Vi rusler
hjem. Vesla, mamma og pappa, hånd i hånd. Det er
tryggest slik.