Ledelse er relasjoner

Mange lederutviklingstiltak dreier seg om å diskutere idealbildet av den gode leder og den gode organisasjonen. Og vi vet mye om hva
som kjennetegner godt lederskap og gode organisasjoner. Hvorfor er det da ikke langt
flere av dem? Beslutninger og retningslinjer med gode intensjoner hjelper alene lite i arbeidet med å påvirke atferden i organisasjoner. I relasjoner er det det vi faktisk gjør som påvirker atferd, ikke det vi sier at vi gjør.

Kan vi trekke noen erfaringer fra atferdsmodifikasjon?

Litt søkt, tenker du? Ikke desto mindre: I min rolle som lederutvikler begynte jeg å reflektere over en
ny dimensjon da jeg fikk et barn med utviklingshemming. Mine strategier i barneoppdragelsen måtte endres.
‘Atferdsmodifikasjon’ ble et nytt begrep i vokabularet. Instruksjoner og regler
mistet sin vanlige virkning. For å stimulere
ønsket atferd hos barnet, måtte
jeg gjøre selv.
Det jeg vil at hun skal gjøre,
må jeg selv utføre på ønsket
måte –
og hun må se det,
erfare det, gjøre sammen med. Og jeg må heie på
henne. Om og om igjen. Det er krevende, men det er det eneste som virker over tid. Og ikke nok med det –
det virker på de andre
personene i heimen også, selv om
de ikke har en funksjonshemming!

Min egen atferd i alle situasjoner
har en voldsom gjennomslagskraft. På
godt og vondt. En gang tok jeg meg selv k å
rope til barnet: “Vi roper ikke til hverande her i huset”. Gjett hva
hun responderte på? Det jeg
sa eller det jeg gjorde? Dette eksemplet forteller helt innlysende hva det handler om. Den standard som skal gjelde for atferd settes gjennom egne handlinger. Vi etablerer mønstre
og vaner; sånn har vi
det her hos oss. Kulturbygging er et ord som vi
ofte bruker om det samme i organisasjoner.

Opplagt, javel! Hvorfor er det da så
vanskelig i organisasjoner? Hvorfor vedtar ledelsen at vi skal gjennomføre
medarbeidersamtaler, men uten å gjøre
det selv? Hvorfor implementeres nye systemer uten helhjertet og
handlingsorientert atferd blant lederne selv?

Korriger deg selv og din atferd. Du er en kulturbærer!

Spør
du deg selv følgende: “Hva er
formålet med det jeg gjør
nå? Hvordan vil dette i virke i
relasjonene til de jeg leder?” Gjør
du det, er du i nærheten av å
være den gode lederen. Da våger du
selvkritikk og du ønsker selvinnsikt. Du tør å heie frem andre, korrigere og tydeliggjøre formålet og veien dit gjennom egne handlinger. Da er ditt lederskap tuftet på praksis fremfor preik!